Sikkerhetskontroll av bilen før kjøring

Før kjøreturen på oppkjøringen kan sensor be deg kontrollere blant annet lys, bremser eller varsellamper. Statens vegvesen opplyser også at du må kunne forklare hva som kan være årsak til eller konsekvens av en feil. Målet er derfor ikke å ramse opp bildeler, men å vise at du kan finne kontrollpunktet, bruke det riktig og ta en trygg beslutning.

Forberedelse av fører og bil er en del av prøven. Øv i bilen du skal bruke, fordi brytere, menyer, peilepinne, elektronisk nivåmåling og varselsymboler kan være plassert og presentert ulikt.

Start noen meter fra bilen. Se under bilen etter ferske lekkasjer, rundt bilen etter hindringer og på karosseri, ruter, lykter og skilt etter synlig skade eller tildekking. Gå deretter en hel runde og kontroller hvert dekk før du åpner førerdøren.

En enkel huskerekkefølge er: under bilen, rundt bilen, motorrom eller bilmeny, førerplass og til slutt en forsiktig funksjonsprøve. Den samme rekkefølgen reduserer risikoen for å hoppe over noe når du er stresset.

Se på hele den synlige dekkflaten og sideveggen. Se etter kutt, buler, sprekker, skruer og tydelig ujevn slitasje. Mål mønsterdybden i hovedrillene. Statens vegvesen oppgir minst 1,6 millimeter om sommeren og 3 millimeter om vinteren, men understreker at lovlig mønster alene ikke garanterer tilstrekkelig veggrep.

Lufttrykk skal måles med en egnet måler, helst når dekkene er kalde, og sammenlignes med bilprodusentens trykktabell i døråpning, tanklokk, bilmeny eller instruksjonsbok. Lavt eller ulikt trykk kan svekke styring og stabilitet og gi høyere slitasje. Etter hjulskift anbefaler Statens vegvesen å etterstramme hjulboltene etter omtrent 40 kilometer.

Slå på bilen eller tenningen slik instruksjonsboken beskriver, velg lysfunksjonen du skal kontrollere og gå rundt bilen. Kontroller nærlys, fjernlys, baklys, blinklys, nødblink, bremselys, ryggelys og skiltlys når oppgaven krever det. En medhjelper, et butikkvindu eller en lys vegg kan vise om bremselysene tenner.

Forklar også konsekvensen: et defekt bremselys gjør det vanskeligere for føreren bak å oppfatte at du bremser, og feil frontlys reduserer både sikt og synlighet. Automatisk lys kan fungere forskjellig, så kontroller alltid faktisk lys – ikke bare symbolet på bryteren.

Før kjøring kontrollerer du at bremsepedalen kjennes normal for bilen, har tydelig motstand og ikke synker unormalt under jevnt trykk. Se etter bremsevarsler og tegn på lekkasje. På et avsperret eller rolig område kan du gjøre en forsiktig funksjonsprøve og kjenne om bilen bremser rett og forutsigbart.

Parkeringsbremsen skal kunne aktiveres og holde bilen. Elektrisk parkeringsbrems, automatisk hold og mekanisk håndbrems testes på ulike måter. Følg derfor instruksjonsboken eller metoden trafikklæreren har vist. Kjør ikke videre ved myk pedal, alvorlig bremsevarsel, lekkasje eller tydelig unormal lyd.

Biler kan ha motorolje på peilepinne eller elektronisk måling, mens elbiler har andre kontrollpunkter. Finn spylervæske, kjølevæske og bremsevæskebeholder der dette er tilgjengelig, og vurder nivået mellom merkene slik produsenten beskriver. Bilen skal normalt stå plant, og enkelte målinger krever kald motor eller ventetid etter stans.

Åpne aldri lokket på et varmt kjølesystem; væske under trykk kan gi alvorlig skade. Ikke berør oransje høyvoltskabler eller komponenter i en elbil. Hvis et nivå faller gjentatte ganger, kan det tyde på lekkasje og bør undersøkes faglig.

Frontrute, sideruter, speil og lys må være rene nok til at du ser og blir sett. Fjern is og dugg helt, børst snø av tak og panser, test at spyleren treffer riktig og at viskerbladene ikke lager brede striper. Still sete, ratt, speil, nakkestøtte og sikkerhetsbelte før du kjører.

Se også at løse gjenstander og bagasje ikke kan treffe noen ved en bråbrems, og at lasten ikke sperrer nødvendig sikt. Dårlig sikt er ikke noe som skal løses etter at du har begynt å kjøre.

Når tenningen slås på, tennes flere lamper som en egenkontroll. De fleste skal slukke etter start. En rød lampe varsler ofte om en alvorlig eller sikkerhetskritisk feil, mens en gul lampe ofte betyr at noe må kontrolleres, men fargebruk og betydning er ikke identisk i alle biler.

Hvis en lampe blir stående, les meldingen i displayet og slå opp symbolet i instruksjonsboken. Stans trygt ved varsel som kan gjelde bremser, oljetrykk, kjølevæsketemperatur eller annen kritisk funksjon. Ikke slett eller ignorer et varsel bare for å fortsette turen.

Svar i tre deler: vis kontrollen, beskriv hva som er normalt, og forklar konsekvensen av en feil. Eksempel: «Jeg slår på nærlyset, går foran bilen og kontrollerer at begge lyktene lyser jevnt. Hvis én lykt er mørk, ser jeg dårligere og bilen blir vanskeligere å oppdage.»

Andre gode årsak–konsekvens-par er lavt dekktrykk og dårligere stabilitet, lite spylervæske og redusert sikt, eller bremsevarsel og mulig feil i bremsesystemet. Ikke påstå at bilen er trygg hvis du ikke kan forklare et vedvarende varsel.

Denne sjekklisten gir en generell, trygg arbeidsmåte. Den erstatter ikke instruksjonsboken, trafikklærerens opplæring eller faglig kontroll på verksted. Moderne biler kan ha elektronisk oljemåling, dekktrykkovervåking, LED-moduler, elektrisk parkeringsbrems og førerassistenter som krever bilspesifikk fremgangsmåte.

Artikkelen ble kontrollert 17. juli 2026 mot Statens vegvesens informasjon om oppkjøring klasse B, temalisten for teoriprøven, dekk og bilens lys. Offentlige krav og produsentinstruksjoner kan endres, så kontroller kildene og bilens instruksjonsbok når du øver.