Underskilt og vegoppmerking: slik leser du hele beskjeden

Start med hovedskiltet: varsler det fare, gir det vikeplikt, forbyr det noe eller gir det en opplysning? Les deretter alle underskiltene ovenfra og ned. De kan klargjøre, utvide, utfylle eller begrense hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde.

Avslutt med plasseringen: hvilken side og retning gjelder skiltet for, hvor begynner og slutter reguleringen, og hva viser linjer, piler, symboler og trafikken rundt deg? Et underskilt er bare gyldig sammen med hovedskiltet, så det skal aldri tolkes alene.

Underskilt 806 Tid betyr at hovedskiltet bare gjelder i oppgitte tidsrom. Sorte tall gjelder hverdag unntatt lørdag, sorte tall i parentes gjelder lørdag, og røde tall gjelder søndag, helligdag og offentlig høytidsdag.

Les hver tidslinje separat. Et skilt med 8–16, (8–14) og røde 10–14 gir tre forskjellige tidsrom. Utenfor tidene må du fortsatt følge andre skilt, trafikkregler og eventuell oppmerking på stedet.

Underskilt 802 Avstand viser avstanden frem til stedet der hovedskiltet begynner å gjelde, eller til et tilsvarende skilt. Underskilt 804 Utstrekning viser en bestemt vegstrekning og kan angi avstand til strekningens begynnelse og slutt.

For stans- og parkeringsregulering viser pilunderskilt 828 hvilken retning reguleringen gjelder i, eventuelt sammen med en avstand. Spør derfor alltid: peker platen frem til start, beskriver den lengden på en strekning, eller viser pilen retningen langs vegen?

Symbolene på underskilt 807 kan vise at hovedskiltets regulering eller informasjon gjelder en bestemt gruppe, for eksempel personbil, buss, sykkel, motorsykkel eller bobil. Tekst som «Gjelder ikke» eller «Unntatt» kan i stedet frita den viste gruppen.

Under skilt 552 Parkering betyr kjøretøysymbolet at parkeringen er reservert gruppen. Det er derfor ikke nok å kjenne igjen symbolet; betydningen avhenger av hovedskiltet over og eventuell tekst ved siden av.

Gul vegoppmerking skiller mellom motgående kjøreretninger eller tydeliggjør kjøreretninger. En gul midtlinje er derfor en sterk påminnelse om at trafikken på den andre siden normalt kommer mot deg.

Annen vegoppmerking er normalt hvit. Hvite linjer kan blant annet dele kjørefelt i samme retning, markere vegkant, stopplinje eller vikelinje. Fargen alene avgjør ikke om linjen kan krysses; du må også lese linjetypen.

En vanlig stiplet kjørefeltlinje kan overskrides når det skjer i samsvar med trafikkreglene. En varsellinje har lengre streker og kortere mellomrom: gul varsellinje betyr at sikten fremover er for kort til vanlig forbikjøring, mens hvit varsellinje varsler fare ved feltskifte.

En heltrukken sperrelinje skal du ikke kjøre på eller over; ved gul sperrelinje skal du heller ikke kjøre til venstre for den. Når en stiplet og en heltrukken linje ligger sammen, følger du linjen nærmest bilen. Den som allerede har kjørt over i motgående felt, kan likevel kjøre tilbake til høyre vegside.

Vegoppmerking brukes til å lede, varsle eller regulere trafikken og til å klargjøre skilt og trafikkregler. En bred stopplinje viser hvor du skal stanse ved stoppskilt eller rødt lys, mens en vikelinje med trekanter viser hvor vikeplikten inntrer ved vikepliktskilt.

Slitt eller snødekt oppmerking opphever ikke automatisk skilt eller trafikkregler. Senk farten, bruk skilt, vegens utforming og øvrig trafikk som informasjon, og unngå en manøver du ikke kan gjennomføre sikkert.

Betydningen av underskilt 802, 804, 806, 807 og 828 samt reglene for gul og hvit oppmerking, kjørefeltlinje, varsellinje, sperrelinje, kombinerte linjer, stopplinje og vikelinje ble kontrollert mot gjeldende skiltforskrift og Statens vegvesens vegoppmerkingsnormal 17. juli 2026.